Nordfold/Lakså/Saga
Videre sørover fra Leinesfjord kommer du til Nordfold. I Nordfold ligger
Kvinneuniversitetet Nord, som arbeider med spennende prosjekter og
utdanningstilbud. Nordfold er administrasjonssted for oppdrettsfirmaet
Mainstream Norway as, og anløpssted for hurtigbåt fra Tårnvik. Forbi Nordfold og
Lakså kommer du til Saga. Her ligger ei gammel vannsag som nå er restaurert.
Åbornes/Segelstein/Stamsvik/Laukvik
Follstranda som det av enkelte blir kalt, kommer du til ved å ta av på tur
sørover mot Nordfold. Først kommer du til Åbornes (Se video meny). Du tar av fra
hovedveien for å komme til Åbornes og Sommernes. Turen er virkelig verd en
kjøre- eller gangtur. Se Nordfold-fjorden på sitt vakreste. Det går an å kjøre
tilbake på hovedvei lenger sør. Når du kommer tilbake på hovedvei i Breivika er
ikke veien lang før du kommer til Valle og Segelstein. På Segelstein var det i
gamle dager bl.a. dampskip anløp og landhandel. Ved moloen i Langnesvika i
Stamsvik finner du gjestehavn, fiskebruk og notvaskeri. Ta turen ut på moloen og
nyt utsikten. Du kan reise videre til Laukvik hvor du kan se enda ett
krigsanlegg fra 2. verdenskrig. Fra Laukvik kan du se til Landegode utenfor
Bodø.
Området har ca 58 km med merkede turløyper, som går fra Kjærlighetskroken (i
Djupdalen mellom Botn og Nordfold) til Brennsundvik, med mange flotte
sideløyper. Det er ca. 13 turposter som blir godt besøkt. I tillegg har turløypa
gapahuker, gammer, grillsteder og en tømmerhytte som er åpen for alle. Fiskevann
og vakre hvite strender, bl. a. storsanden i Flekkos. I Stamsvik finner du også
Steigens eneste skiskytteranlegg med lysanlegg og lysløpe. I Vikan, rett før
Laukvik finner du skytterbane med elektronisk anvisning.
Leines / Helnessund
Ta av til høyre fra hovedveien i Botn og kjør utover Leineshalvøya mot
Helnessund. Her finner du en variert natur med alt fra ville fjell, lune viker
og en unik skjærgård med et mylder av holmer og skjær ut mot Vestfjorden. På
veien mot Leines passerer man Skjelstad Kunst-og kulturgård. Her er det
sjørøververksted, salgsutstillinger og spennende turløyper med div
overraskelser,- vel verdt et besøk for hele familien.Helnessund er et tettsted
med et aktivt fiskerimiljø. Her er ofte stor aktivitet på kaiene. Fersk fisk kan
du få kjøpt fra båtene. Et hyggelig bryggemiljø. Her finner du også Feskarkroa
med kafe, pub og overnatting. På Helnes finnes gjestehavn, bensinstasjon,
butikker, fiskemottak, lakseslakteri, mekanisk verksted, båtslip og notbøteri.
Leiranger kirke, trekirke fra 1911 som ble oppbygd etter brann. Da ny kirke
skulle bygges i 1734 på andre siden av fjorden, tok en springflo materialene
over til Leines. Og folket tok dette som et tegn på hvor Gud ville at kirken
skulle stå.
Brennviksanden
Du finner Brennvik på tur vestover mot Leines. Her ligger Brennviksanden, en mer
enn to kilometer lang sandstrand omkranset av ville fjell, og en trivelig
bebyggelse. Besøk Brennviksanden, som er en de virkelig storslåtte naturperlene
i Steigen.
Bogøy (Bogen)
Lite tettsted med gjestehavn, butikker, pub, bensinstasjon og
bil/landbruksverksted. Anløpssted for Nordlandsexpressen (hurtigbåt) fra Bodø og
Svolvær.
Holkestad
Avkjøring fra Bogøy, før man kjører over Engeløybrua. På veien passerer man
Skjenaust, avkjøring til Liland, og Skotsfjorden. Holkestad er et svært vakkert
sted med fine skjellsandstrender. Tar man ”Dronningruta” over Fløya fra
Skånland, så ender man på en fin strand like ved kaia hvor hurtigbåten også har
anløp.
På Engeløya helt nord i kommunen finner du:
Batterie Dietl
Engeløya i Steigen er paradis på jord, en tur dit anbefales på det varmeste.
Legg gjerne turen ut til Bø, nordvest på øya. Her kan man bl.a besøke "Batterie
Dietl", restene av festningen fra 2. verdenskrig. Her var det montert 3
Adolf-kanoner, av samme type som finnes på Trondenes i Harstad, men selve
kanontårnene er dessverre demontert og fjernet. Festningsområdet, med sin
beliggenhet helt ut mot Vestfjorden, er et fantastisk friluftsområde.
Beliggenheten var strategisk med utsikt over Vestfjorden, og alle skip som
befant seg i retningen Ofotfjorden og Narvik. Byggingen av det gigantiske
festningsanlegget begynte i 1942. Rundt 3000 mann var i arbeid i og rundt
festningen. I tillegg var det omlag 2000 russiske krigsfanger som utførte mye av
tungarbeidet. Rundt 540 av disse døde her, og er hedret med krigsminnesmerke.
Bygda Bø ble forvandlet til en tysk festningsby, og lokalbefolkningen måtte
evakuere. De tre store «Adolf-kanonene» med hver sine 22.5 meter lange kanonrør,
40,6 cm i diameter, vekt 158 tonn, og med rekkevidde 50,6 km. ble aldri avfyrt i
kamp. Det er innredet museum i en av kanonbunkersene med utstillinger,
dokumentarstoff, billedspill og gjenstander. Alt i sterke og mektige omgivelser.
Batteri Dietl har åpent for guidet omvisning i sommersesongen, og etter avtale.
Arkeologisk viktige Steigen
Steigen er ualminnelig rik på fornminner, og de aller fleste er lokalisert på
Engeløya. Svært mange funn stammer fra jernalderen, men det også registrert funn
fra steinalder og bronsealder. Steigen regnes derfor som et hovedsted på det
arkeologiske Norgeskartet. Her er tufter etter naust til langskip, store
gravhauger, Vollmoanlegget, rike gravfunn med verdifulle gjenstander fra den
stor verden, og en 6 m lang bautastein. I over hundre år har det vært drevet
arkeologisk forskning i Steigen.
Høvdingsete og Lagmannsting i Steigen
Engeløya har også verdens nordligste hasseltreskog, og mange botaniske vekster
har sitt nordligste voksested her. Dette var kanskje en av årsakene til at de
gamle vikinghøvdingene valgte Engeløya til høvdingsete. Den 17. juni hvert år
samlet høvdingene fra Hålogaland seg på Vollmoen eller Sigarshaugen til det
årlige Steigartinget, en tradisjon som foregikk i flere århundrer. Stormenn fra
Steigen nevnes i Snorres kongesagaer blant de fremste i landet. De deltok i
storpolitikken både her hjemme og i viktige ferder til Irland, Skottland og
Vesterhavsøyene i årene like etter rikssamlingen på tusentallet. Men det var på
Engeløya at stormenn som Øyvind Kinnrive, Ulv Raneson, Sigurd Raneson og Lodin
Ongul hadde sine hjem, sine røtter og sitt økonomiske og sosiale fundament. Les
mer om Steigen mange kulturhistoriske, naturskjønne skatter her...
Steigen Bygdetun
Steigen Bygdetun ligger på Laskestad på sørsiden av Engeløya. Til bygdetunet
hører også Skagstad gamle skole, som ligger på Skagstad på nordsiden av øya.
Bygdetunet har fin gjenstandssamling i doktorgården "Breidablik". Museumshage
med gamle urter. Doktorfruens lille kafe er åpen i sesongen. Bygningsmassen på
bygdetunet er utvidet med krambod, nordlandshus (husmannsplass) og vognbu for
gamle redskaper m.v. Dessuten befinner det seg på bygdetunet ca. 2.000 større og
mindre gjenstander, hovedsakelig innsamlet og registrert på dugnad.
"Gammelbutikken", flyttet til bygdetunet fra Våg i 1986. I et nybygg huses gamle
kjøretøyer og redskaper fra jordbruk og fiske. Her finnes den kjente
"Prestegårdshagen", med sjeldne treslag.
Prestegårdshagen
Prestegårdshagen ligger på høyre siden av veien ned til bygdetunet, og er åpen
for publikum. Hagen ble anlagt i 1872, og inneholder mange sjeldne trær og
blomster, den geografiske beliggenheten tatt i betrakting. Her finnes eiketrær,
blodbøk, hestekastanje med mer. I lia bak Laskestad skole (på motsatt side av
hovedveien) ligger Norges nordligste hasselskog.
Langsteinen
Når du drar vestover fra bygdetunet passerer du øyas eneste butikk og
bensinutsalg. Etter ca. 700m, rett rundt en sving, hvor landskapet åpner seg opp
igjen, dukker Nord-Norges høyeste bautastein opp på høyre side av veien. Den
markerer sannsynligvis grensen mellom to gårder, men kan også ha forbindelse med
gravhaugene på motsatt side av veien. Med en lengde på over 6 meter, hvorav over
halvparten rager over bakken, er dette Nord-Norges høyeste bautastein. Det er
hugget bumerker inn i steinen, og de lærde strides om betydningen av disse.
Steigen Fortidspark
Når man fortsetter videre fra Langsteinen, kommer man til kirken. Her er et av
utgangspunktene for Steigen Fortidspark. Ved kirken ligger også Sigarshaugen,
som er Nord-Norges største gravhaug/tinghaug. Øst for denne igjen ligger
gårdshaugen på Steigen. Her har sannsynligvis lagmannssetet for Hålogaland
(Nordland, Troms og Finnmark) ligget. I ly av Steigberget ligger Vollmoen, som i
dag er amfiscenen for Sagaspillet, og som også er et av Nord-Norges viktigste
fornminne. Her finnes et ringtun fra ca. år 600 e.Kr. med 16 hustufter. I
sørvest ned mot sjøen ligger store gravhauger. Dersom man fortsetter langs
hovedveien kommer man til to store nausttufter like under Steigberget.
Nausttuftene stammer fra jernalderen, og kan ha hatt tilknytning til
jernalderen. Det er også mulig å følge fornminnnestien gjennom skaret bak
Vollmoen og over til Bø-anlegget. Dette ringtunet består av minst 7 hustufter .
Dagens fylkesvei gå rett gjennom området. Tunanlegget er datert til ca. 300 år
e.Kr., og kan ha vært forløper for Vollmo-anlegget. Det er også funnet en
krigergrav fra eldre jernalder i området. Denne ligger i utkanten av feltet. Fra
Bø-anlegget ser man Grådussan med Batterie Dietl mot vest.
Steigen kirke
Steigen kirke er en åpen veikirke. Den er vakkert bygget i mur. Den gamle delen
av kirken ble bygget mellom 1200 og 1300 e.Kr. Vi ser rester av de gamle murene
i sørenden av kirken. I 1658 brant kirken etter et lynnedslag, men noe av det
gamle inventaret er bevart på Tromsø Museum. Utgravninger under kirken kan tyde
på at det kan ha stått en enda eldre kirke i området. Her er blant annet funnet
en kirkegård som dateres til midten av 1000 tallet. Hovedskipet slik det står i
dag ble bygget i 1869, og representerer en utvidelse av den gamle kirken fra
1300-tallet. I 1962 ble gulvet under middelalderkirken arkeologisk utgravd.
Utgravninger viser at kirken er reist på en gammel kirkegård, og at det kan ha
stått en enda eldre kirke i området. Myntfunn fra Harald Hardrådes tid viser at
dette er den eldste daterte kristne kirkegården i Nord-Norge. Under
utgravningene ble hele 57 kister og flere enklere graver undersøkt. Gravplassen
i kirken var knyttet til de øvre sosiale lag i samfunnet. Lagmann. prest,
lensmann og enkelte rike familier hadde sine egne gravkamre. Men makt og rikdom
gir ingen fribillett til et langt og lykkelig liv, det kan graver og kirkebøker
bekrefte. Her finnes mange barnegraver, graver som forteller om stor omsorg. De
små er gjerne lagt på et leie av blomster, vakkert pyntet med siklesløyfer, luer
og slør. Mange av barna bar vakre buketter med evighetsblomster - laget av
kobbertråd, silke og perler, fjær og sølvblikk.
Gravfeltet på Gjerdet
På sørsiden av veien ligger 4 runde hauger og en skipsformet langhaug som
opprinnelig har vært nesten 50 m lang. Den største rundhaugen har hatt en
diameter på over 30 m og vært over 3 m høy. Sannsynligvis er disse 5 haugene
restene etter et større gravfelt med begravelser fra mange generasjoners
bosetting i området.
Løvøy Gamle Handelssted
Fra kaia på Røssøya går det skyssbåt til Løvøy (forhåndsbestilles). Løvøy Gamle
Handelssted har en rik historisk bakgrunn med arkeologiske funn og fornminner
fra tidlig vikingtid, med bl.a. en godt synlig runestein fra år 800-900. Øya var
skipperleie allerede i middelalderen. Sin storhetstid som handelssted og
gjestgiveri hadde stedet først og fremst på begynnelsen av 1800-tallet da
handelsstedet var sentrum for haugianerbevegelsen i Nord-Norge. På denne tiden,
ca. 1810-1821, ble hovedbygningen oppført. I perioden 1789 og 1883 var Løvøya
tingsted, og blåsalen i bygningen ble benyttet til tingsal. Presentasjon av øya,
omvisning i stabbur og restaurert hovedbygning fåes ved henvendelse til Rindahl,
tlf. 75 77 78 34.
Sigarshaugen
På vestsiden like ved kirken ligger en av de største gravhaugene i Nord.Norge.
Det er av stor sannsynlighet at Sigarshaugen er et gravmonument. Både størrelse
og den avflatede toppen har gitt næring til spekulasjoner om at haugen har en
spesiell betydning, som rituelt område eller tingsted. At kirken ble bygget her
i tidlig kristen tid kan tyde på at området ved Sigarshaugen også tidligere var
et viktig religiøst senter. Haugen har fått eget navn, knyttet til det
dramatiske sagnet om Hagbard og Signelill. Der er Kong Sigar - i sagnet en
mektig høvding i liknende dem arkeologiske og skriftlige kilder forteller om -
som skal være begravd her. Vi hører om en allmektig høvding, som også er
hovedpersonen på Steigartinget og under religiøse seremonier. Men kjærligheten
mellom kongsdattera og den unge Hagbard kan kongen ikke kontrollere, og planen
om å bruke datteras giftemål til å sikre en allianse med høvdingen i Bjarmeland
faller i grus. Slik knytter Sigarshaugen et levende sagn til arkeologiske og
skriftlige kilder.
Gammeltunet på Steig
Like ovenfor kirken ser vi en avlang forhøyning i landskapet. Helt fram til 1797
var dette sete for lagmannen i Hålogaland (Nordland, Troms og Finnmark). Dette
var en mektig institusjon. Lagmannen var kongens forlengede arm, og øverste
dommer- og rettsmyndighet i den nordlige landsdel. Tidligere var gården sete for
den mektige Ranesonætten. Dette var stormenn som var nært knyttet til våre
første konger, som fungerte på høyt nivå i rikspolitikken i tidlig middelalder,
som kongens lendmenn. Disse stormennene hadde i sin tur forbindelse til de
mektige jernalderhøvdingene som rådde landet i tiden før Olav Trygvassons
kristningsferd til Hålogaland i år 998. Høvdingsetet på Steig kan ha befunnet
seg på gammeltunet eller en annen plass i nærheten av kirka.
Hagbardholmen
Sagnet om Hagbard og Signe er knyttet til flere stedsnavn i området. At
stedsnavnene har holdt seg levende gjennom en tidsepoke på 1000-1100 år er
uvanlig i landssammenheng. Det var på holmen nedenfor kongsgården Kong Sigar
befalte at Hagbard skulle henges. Og like ved land, nedenfor kirka, finnes en
holme som passer til sagnet, Hagbardholmen. I alt er det 23 kjente graver på
Hagbardholmen, de fleste fra vikingtid. Hvert 2. år settes Sagaspillet opp på
Vollmoen.
H. E. Lund grov ut 11 av gravene i 1954. Gravene ligger i et samlet felt og det
står en liten bauta nær feltet. Det er ikke store gravmonumenter som preger
gravfeltet på Hagbardholmen, men gravminnene er oftest fint oppbygget og rike på
gravgaver. Etterslekten har tydeligvis lagt vinn på å gi de døde en solid
stilling i det hinsidige. Dette betyr sannsynligvis at disse menneskene har hatt
en spesiell status i levende live.
Den mest kjente av gravene, datert år 900, var ei kvinne begravd i trekammer.
Graven var ikke markert på overflaten, men under bakken fantes en av de rikeste
gravene vi kjenner fra Nord-Norge. Kvinna er utstyrt med langt mer enn redskaper
hun måtte trenge i sitt neste liv. Her var gjenstander knyttet til produksjon og
vedlikehold av klær, spinnehjul, vevsverd, linhekle, nåleeske og en
hvalbeinsplate som kanskje ble brukt til glatting av tekstiler. Her var dessuten
sigd, kniver, bryne, kokekar, en pung med flint, kvarts og jern til å gjøre opp
ild, og en beinkam med vakre utskjæringer. Kvinna var vakkert pyntet, med flere
verdigfulle smykker. Hun hadde store skålformede bronsespenner festet til selene
i stakken, et større bronsesmykke med innlagt glass og farget stein, ringer av
bronse og et kjede sammensatt av rundt 1200 glassperler.
I skarp kontrast til funnrikdommen i kvinnegrava, står mannsgraven som ligger
like ved. Her er gravlagt et menneske, en samling fuglebein og en dyretann. Ved
halsen er en klavelignende gjenstand. Den sparsomme utrustningen av denne graven
er nesten like mystisk som rikdommen i den første. Å grøsse ved tanken på om
dette kan være Hagbard og Signelill er fullt forståelig.
Arkeolog H. E. Lund lot steinrekker og gravkamre ligge etter utgravningene. Slik
kan vi studere hovedstrukturen i gravfeltet sine opprinnelige omgivelser, sammen
med den kunnskapen undersøkelsen gav. Lund fortjener ros for at han tenkte på de
kommende slekter, og ikke bare fortiden. Fra fastlandet til Hagbardholmen er det
en steinfylling, og holmen kan med letthet besøkes til fots.
Vollmoanlegget
I levende live må ringtunet på Vollmoen ha vært et av jernalderhøvdingens
viktigste anlegg, et velkjent og viktig punkt på jernalderens norgeskart. Ingen
skriftlige kilder forteller noe om ringtunene, og det er underlig at et slikt
viktig bygg blir helt glemt. Men fortidsminnet greide likevel å overleve i
glemselen. Vollene på moen ble lagt merke til, og levningene fikk leve videre i
navnet «Vollmoen». Ringtunet ble oppdaget av amatørarkeolog Edvard Havnø i 1926.
Havnø mente han hadde funnet det berømte «Steigarting» som var kjent fra
sagatekstene. Nyheten om tingplassen vakte stor oppsikt, og Havnø skrev en
lengre utgreiing om funnet, bl.a. dette i Aftenposten 9.10.1931: «Tingplass fra
vikingtiden gjenfunnet i Nordland. Hvert 2. år settes Sagaspillet opp på
Vollmoen.
Stedet hvor Steigarting blev holdt i det eldgamle ting for Hålogaland. En ved
voller og tomter omgitt flate av oval form, 50 meter i lengden og 30 meter bred,
med sparsom gressvekst, i utmarken av gården Steigen på Engeløy i Nordland. At
det er den gamle, nedlagte og forglemte tingplass vi har for oss, kan der ikke
være tvil om, skjønt stedet var ukjent og uten tradisjon blant befolkningen. Nu
har eiendommen Steigberget begynt dyrking av Vollmoens vestre del, langs foten
av Steigberget, og faren for den gamle historiske tingplass er rykket nærmere».
Takket være Havnøs engasjement ble Vollmoen reddet. Området ble siden innkjøpt
av Staten, og eies i dag av Tromsø museum. Ringtunet ble utgravd under ledelse
av H. E. Lund i 1941 og 1942. Nøyaktig kartlegging viste 16 tufter rundt et
ovalt tun. Omkring tunet var 26 større og mindre hauger, samt 40 mindre søkk i
bakken. Den gamle ferdselsåra over Steigskaret og mot Steigen kirke gikk tvers
gjennom tunet.
Ringtunet representerer neppe selve høvdinggården. Det er ikke knyttet til godt
jordbruksland og det er ingen tegn til fjøs, lager etc. som ville være naturlig
på et gårdsanlegg. At det ikke er knyttet gravminner til anlegget er også et
tegn på at dette ikke har vært faste boplasser. De tydelige vollene stammer fra
tykke vegger av gresstorv. Husene var svært like, og alle var bolighus eller
forlegning, der høvdingen kunne huse 3-400 mann om nødvendig. I gulvene fantes
spor etter takbærende stolper, og ofte flere ildsteder.
Haugene viste seg ikke å være graver, men store kokegroper. Flere groper er
store nok til å tilberede hele dyreskrotter. Gropa i haugen var et ildsted der
man fikk glør til å koke maten. Det hele ble dekket med jord, og det åpne
ildstedet ble en gigantisk stekeovn. Haugene var bygget opp av jord som hadde
vært brukt til å dekke mat og glør og viser lang tids bruk av slike storkjøkken,
og som var svært hensiktsmessig når mange samles i kortere tidsrom. Flere
gjenstander viser at ringtunet har vært brukt i vikingtiden. Det er bekreftet
tre dateringer fra år 500-550, og en datering fra år 900. Vollmoanlegget var i
bruk i vikingtiden helt fram mot år 1000.
Nausttuftene under Steigberget
På den smale bremmen under Steigberget, noen hundre meter fra Vollmoanlegget, er
det funnet spor etter fire langskipnaust. To av naustene er i dag rasert og
fjernet. De to andre ligger fortsatt her, og vises som kraftige søkk i bakken.
Tuftene er knappe 20 meter lange, og deler av disse er undersøkt av H. E. Lund,
uten større funn. Naustene ble gravd inn i bakken for å få kraftige vegger og
vinne god takhøyde, i motsetning til andre jernaldernaust som består av
takbærende stolper og kraftig plankevegg innerst mot jordvollen. Plasseringen av
naustene under Steigberget har sannsynligvis sammenheng med ringtunet på
Vollmoen.
Bø-anlegget
Riksveien går i dag tvers gjennom Bø-anlegget, og det er uklart hvor mange
tufter som ble ødelagt under veibyggingen. Anleggets form tilsvarer
Vollmoanlegget med to husrekker rundt et ovalt tun, med bålgroper og ildsteder
utenfor. Husene har vært noe mindre. Det er ingen sikre stolpehull i gulvene, og
det er få eller ingen ildsteder i tuftene. Det foreligger tre trekulldateringer
fra anlegget, alle fra bålgropene utenfor tuftene. De gir en tidsplassering for
bruken av anlegget til perioden år 0 - 4/500.
Vollmoanlegget som ble etablert på 500-tallet har trolig avløst Bø-anlegget, og
begge har sannsynligvis tilhørt samme høvdingtradisjon på Engeløya. Fire
gravhauger er registrert og utgravd i forbindelse med Bø-anlegget. I den ene
graven lå enkelte bein av en kvinne sammen med en sølvspenne. Den andre graven
inneholdt et fullstendig skjelett av en mann med full krigsutrustning.
Gjenstandene daterer gravene til ca. år 300. Det er med dette ingen tvil om at
grunnlaget for Steig-høvdingenes myndighet og anseelse på 1000 og 1100-tallet
var lagt allerede ved begynnelsen av vår tidsregning, gjennom en stabil og
kontinuerlig bosetning på Engeløya og i distriktet forøvrig.
Arkeologisk hovedstad i Norge
Engeløya er et hovedsted på jernalderhøvdingens Norgeskart. I dag er Steigen en
hovedstad på det arkeologiske kartet. Steigen er kumulert på pensumlistene i
arkeologi, og et selvfølgelig innslag i alle avhandlinger om jernalderen i
Norge.
I over hundre år har det vært drevet arkeologisk forskning i Steigen. Allerede i
1890-årene undersøkte O. Nicolaisen gravfeltet på Skogsholmen. Gerd Stamsø Munch
ledet de omfattende undersøkelsene i Steigen Kirke i 1962. Tom Moltu skrev i
1988 en større avhandling om Engeløya, som også forteller om jordbrukets
historie. Anne Karine Sandmo har laget et hefte om funnene på Engeløya, og
arkeolog H. B. Bjerch har utarbeidet heftet som omhandler Steigen Fortidspark.
Men det er først og fremst Harald Egenes Lund som har stått for de
undersøkelsene som er kilde til vår kunnskap om maktsentret på Steig.
Gjennom 20 år, fra 1940 til 1960 var han fast sommergjest på Engeløya. Han ledet
utgravningene på Vollmoen under annen verdenskrig, og på Hagbardholmen og i
Steigen gårdshaug i 1950-årene. Han registrerte fortidsminner, tegnet kart,
fotograferte og skrev hundrevis av rapporter om funn, fortidsminner og
opplysninger og historier fra gamle folk i bygda. Lund fortjener hederlig omtale
for sin iver i utforskningen av de håløygske høvdingseter. Han fortjener dobbel
ære fordi han også bygget opp igjen tufter og gravminner slik de var før
undersøkelsene. Slik kan også vi oppleve disse kulturskattene i dag - i sitt
opprinnelige miljø.
Russerstøtta
Russerstøtta ligger like før du kommer til Bø fra sørsiden av Engeløya.
Avkjøringen er merket. Minnesmerket ble reist av gjenlevende russiske
krigsfanger etter annen verdenskrig til minne om de over 500 som ikke overlevde
krigen. Det lå en stor fangeleir i dette området.
Bøsanden
Etter opplevelsene på festningsområdet kan det være godt med et besøk på
stranda. Avkjøring til den vakre Bøsanden noen hundre meter nordover fra
festningsskiltet. Det største boplassområdet fra yngre steinalder på Engeløya
ligger på Bøsanden. Et stort flyvesandfelt dekker her over boplasser fra mange
faser innenfor denne perioden. Funn antyder at det har vært steinalderbosetting
her fra ca. 4000 f.Kr. og inn i den tiden vi vanligvis kaller jernalder. Ikke
langt fra Bøsanden, på klubben under Mjeldberget ligger et felt med hustufter og
gravrøyser i rullesteinstrandvollen. Formene på tuftene gjør det mulig at også
dette feltet er fra yngre steinalder.
Skagstad gamle skole
Fortsetter du nordover fra Bø gjennom skaret, kommer du etter hvert til Skagstad
gamle skole, som inngår i Steigen Bygdetun. For omvisning her, kontakt Steigen
Bygdetun.